Historien om TD-labben

Opptakten til det som senere er blitt til TD-labben startet på medlemsmøtet i TD 16. september 1992. Før jeg kom til Tromsø hadde jeg lest alle brosjyrer som ble tilsendt fra universitetet, og hadde allerede pekt ut Tromsøstudentenes Dataforening som foreningen for meg. Hovedsaken på medlemsmøtet var "Debatt om TDs framtid. Hva ønsker medlemmene at TD skal være?" Jeg ønsket meg et miljø der vi kunne eksperimentere og leke oss med datamaskiner, og bedrive litt bit-fikling. Jeg ønsket å gjøre mitt for å få et godt sosialt miljø blant studentene på seksjonen, og meldte meg derfor til styret. Jeg ble valgt inn som vara.

Samme høst hadde jeg blitt med i Studentenes Arbeidsutvalg, de tillitsvalgte på instituttet. Jeg fikk gode kontakter på instituttet og på de andre universitetene, noe som var en inspirasjonskilde da jeg satte igang for å skaffe TD noen maskiner å leke med. Det første vi fikk høre var at seksjon for Informatikk hadde noen maskiner som ikke var i bruk. Vi snakket med daværende leder i TK, Tommy Bårdevik som var forholdsvis negativ til å låne ut noe som helst til TD. Han mente det ikke fantes noe utstyr som var verdt å låne ut.

14. desember 1992 var jeg ved en tilfeldighet en tur igjennom kulverten, den underjordiske gangen på universitetet. Der, i rom B0010 fant jeg følgende utstyr som sto og samlet støv:

Dette forsøkte jeg å finne eieren til, Informatikk hevdet jo å ikke eie ubrukt utstyr, så søknad om å overta dette ble derfor sendt 19. mars 1993 til driftssentralen og EDB-senteret. EDB-senteret hadde aldri hatt noen SUN-maskiner fortalte Finn Stensvik. Driftssentralen eide heller ikke utstyret, men Arnfinn Heitmann mente det tilhørte seksjon for Informatikk.

Ny runde opp på seksjonen, denne gang med full oversikt over hva vi ville låne. Svaret denne gangen var at det kunne hende noen av de ansatte en gang i framtiden skulle bruke dette, så det kunne ikke lånes ut. Da jeg syntes dette var underlig argumentasjon for å holde på (allerede da) foreldet utstyr, sende jeg en skriftlig henvendelse til seksjonslederen med kopi til administrasjonen. Svaret 14. oktober 1993 var at "Seksjon for Informatikk har ikke utstyr som står ubrukt og kan lånes eller gis bort". Utstyret står så vidt jeg vet fortsatt på rom B0010.

Mens denne meningsløse og bortkastede diskusjonen pågikk hadde vi et par arrangementer i TDs som viste meg hvor lett det var å få låne utstyr fra bedrifter. Rundt 22. mars arrangerte vi en Linux-uke, der vi lånte PCer fra lokale bedrifter, installerte Linux, og koste oss uten å måtte ta hensyn til TKs lukkingstider på lglabben. lglabben ble da låst kl. 20:00. Vi forsøkte også PPP fra Linux (uten å lykkes) og en Amiga med NetBSD til en HP/arbeidsstasjon som var plassert i glassrommet fra før. Den serieforbindelsen fungerte utmerket.

Rundt 4. oktober arrangerte vi en ny temauke, "UNIX på PC", der vi blant annet fikk låne en maskin med NextSTEP som vi kjørte i nettverk sammen med Linux på PC og Amiga med NetBSD.

For å forenkle overføring av data forsøkte jeg å få en serie-forbindelse fra bomberommet til lglabben. Dette førte til den såkalte Kabelsaken, som endte med et brev fra administrasjonen som ikke fant "grunnlag [for] å fremme noen disiplinærsak, men Instituttrådet vil bli orientert om saken." Tilliten fra seksjonen og EDB-senteret var ikke helt på topp.

Før alt dette tok til så ble det lederskifte i TD. Trine Krogstad gikk av på årsmøtet 1993, og overlot roret til Ingeborg Ø. Hellemo. Hun trakk seg da hun skulle bli mor, og jeg overtok dermed ledervervet en uke etter årsmøtet.

Helt fra høsten 1992 hadde jeg vært med i Studentenes arbeidsutvalg (SAU/IMR), de tillitsvalgte på instituttet, og ble derfor utpekt frivillig til å delta på Teknisk Naturvitenskaplig Fagråd i Trondhjem 13. november 93. I forkant av denne turen hadde jeg tatt kontakt med Programvareverkstedet (PVV) for å høre hva de drev med på NTH. Jeg avtalte å besøke dem når jeg kom til NTH. Den helga traff jeg de mest aktive i PVV, og fikk mange gode kontakter der nede. Jeg fikk i tillegg adresselista over leverandører til personen som hadde skaffet PVV det meste av utstyret.

Dermed satte jeg meg ned på nyåret 1994 med en ringerunde til de fleste UNIX arbeidstasjons-importørene i Norge, der jeg ba om å få låne en maskin. I tillegg ringte jeg noen av de lokale PC-pusherne som hadde lovet at vi skulle få maskiner til temaukene, uten å ha maskiner å låne bort. Dette ga resultater.

Til Skibotn-turen 21. januar fikk vi en selger og en teknikker fra IBM til å ta med seg en PowerPC fra Oslo for å presentere arkitekturen. Selgeren viste seg å være Øyvind Myhre, norsk science fiction forfatter. Han hadde med seg noen av novellene han har skrevet, og leste dem opp til glede for oss som ble med. Teknikeren, Chris Fril, var i tillegg i stand til å svare på de fleste vanskelige spørsmål som de ivrige D242-studentene hadde tatt med seg. Desverre tok de maskinen med seg da de dro. Maskinen fikk vi derimot låne i litt over en uke litt senere på året.

Fra SGI var jeg i kontakt med Jan Braathen og lurte på om vi kunne få låne noen maskiner fra dem. Hr. Braathen var den samme selgeren som solgte alle HP-maskinene til seksjonen rundt 1988, og han ville gjerne ringe til seksjonen før han kom med en tilbakemelding. Det hele endte opp med at han lånte en SGI Indy til seksjonen - som lot den stå nesten ubrukt i flere måneder før den ble sendt tilbake. Det føltes som en tragedie da jeg fikk vite om det.

Nå begynte det likevel TD-labben å ta form. Takket være kjentfolk på fagområdet medisin, fikk vi låne en MicroVAX II fra Svein Dahl ved Institutt for Medisinsk Biologi i februar 1994. Vi fikk låne den med beskjed om å komme tilbake med den når vi ikke lengre brukte den. Et permanent lån. Jeg rallykjørte denne gjennom kulverten ned til IMR, noe som førte til flerfoldige megabytes med bad-sectors.

Fra de lokale PC-pusherne Cinet og Nordix fikk vi låne Intel 486-maskiner som vi hadde mye morro med. Den siste av dem ble returnert 9. juni '94.

Fra Skrivervik Data AS fikk vi etter lengre tids utsettelser låne en SPARCclassic den 19. august '94. Vi skulle beholde den til maskinen begynnte å bli gammel. Da skulle vi få en ny. En slik avtale hadde de også med PVV. Gamle spurv hadde både lydkort og stor hard-disk, og ble kjernen i TD-labben. Sammen med min egen maskin (minerva) sto den lenge alene på printerrommet, der vi eksperimenterte med DNS-server oppsett, webserver og diverse lyd-progamvare. Fra høsten 94 var det noe som kunne kalles TD-labben.


Fram mot våren 1995 lekte vi oss med lyd og systemadministrasjon, lærte oss Solaris og oppdaget alle problemene med heterogene systemer. :-)

- rom (bomberom 1996?)

- maskiner i hopetall fra matematikk - Tore Trondsen

- oppgradering av spurv sommer 1996

- reodor og jojo (åpning med Rektor)

- når krashet dc9?

Maskinoversikt:

 dc9		1994-02-02->		IMB		MicroVAX II
 cessna 	1994-03-17->1994-06-09	Cinet		Cinet EVL-433DX
 hindenburg	1994-04-08->1994-04-23	IBM		POWERstation 250
 X-wing		1994-05-09->1994-05-20	Nordix		Intel 486 DX2/66
 spurv		1994-09-19->|		Skrivervik 	SPARCclassic
 singh		1996-05-06->		SGI Norge	SGI Indigo
 spurv		1996-06-07->		Skrivervik	SPARCstation 5
 apollo		1995-05-0?->		Mat.stat	HP/425
 brian		1995-05-0?->		Mat.stat	HP/319
 barabas	1995-05-0?->		Mat.stat	HP/319
 nerd		1995-05-0?->		Mat.stat	HP/319
 kit		1995-05-0?->		Mat.stat	HP/319
 pingle		1995-05-0?->		Mat.stat	HP/319
 reodor		1995-11-22->		Nordix/medl.	Intel 386
 jojo		1996-02-0?>		Medlemmer	Intel 486
 blue		?->			Mat.stat	IBM PS/2 70
 eple		<1996-04-17->		Fysikk		APPLE II

Petter Reinholdtsen - pere@td.org.uit.no